M.O.L.D.E

hiraeth.

(n.) a homesickness for a home to which you cannot return, a home which maybe never was; the nostalgia, the yearning, the grief for the lost places of your past.

---

Da var nok en tur bestilt "hjem" til Molde. Problemet er bare det at nesten hver gang jeg setter foten ut av flyet til jeg sitter i setet på vei hjem igjen overveldes jeg av en lengsel tilbake til Oslo, og dårlig samvittighet. Etter moldebesøket mitt i jula lagde egentlig onkel et forbud for meg om å dra tilbake, men jeg gjør det gang på gang igjen alikavell.

Hver gang før jeg drar må jeg planlegge hvordan jeg skal få tid til hver av vennegjengene mine, og ender opp med dårlig samvittighet over de jeg ikke får sett nok. Jeg må planlegge hvor jeg skal bo og hvem som kan hente og kjøre meg til og fra flyplassen. Når jeg egentlig er hjemme. Det er litt sårt. Og ikke ha en egen seng i det som var hjembyen min i over atten år. At jeg ikke har foreldre eller besteforeldre å spise middag med eller som kjører meg rundt i den lille byen.

Og alle forventningene, herregud. Det er som jeg tror at hver gang jeg setter foten på kompagniet (et utested i Molde) at jeg skal snuble inn i en av våre tidligere russekroer. At jeg skal føle meg som den samme. Men det gjør jeg ikke. Forventningene til lange roadtrips, bading på farstadstranda, søvnløse netter og aliaskvelder med jentene. Men slik blir det aldri igjen fordi vi er alle blitt mer voksne og må ta mer ansvar for våre egne liv. Ja, halvparten av vennene mine er jo ikke hjemme en gang. Eller så har de ting som må gjøres som skole og jobb etc.

Men etter mitt lille sammenbrudd på lillebrors hybel i jula har jeg lært meg at det er best å dra til Molde med null forventninger. For da blir det bedre, og slikt er det vel med masse annet her i livet å. Sist gang jeg dro bestemte jeg meg også for å kun prioritere en venninne som jeg ikke hadde sett på lenge og mest sannsynelig ikke kommer til å se på en stund heller. Og det funka. Så nå skal jeg ta ett dypt pust i bakken, pakke baggen min og dra for å møte de flotte venninnene mine, uten dårlig samvittighet. Jeg skal dra i bursdag til to venninner jeg nesten aldri har prioritert når jeg er hjemme, og turen tar jeg kun i anledning for dagen deres. Og så skal jeg bo hos Synne <3 Min reisepartner og bestis, som flytter utenlands etter sommeren...... :(

jeg er så glad for at jeg endelig har fått Moldekabalen min til å gå opp, og de siste to gangene har kost meg såpass mye. Jeg tror det samme om hjem som jeg gjør med kjærlighet. Forskjellige hjem til ulike tider eller perioder i livet.

---

En ting er iallefall sikkert, og det er at Vestlandet er helt sinnsykt fint! Og at det alltid kommer til å være en stor del av meg, plassert i hjertet under kategorien nostalgi....

Men nå skinner sola i Oslo for første gang på iallefall en uke (?) og jeg skal hoppe i dusjen og komme meg på jobb (!!) Jeg trives godt og er klar for en real jobbsommer med unntak av Moldejazz (det kan faktisk ikke slå feil)