En kveld av livene våre

Så var julen her igjen. Og vi skal alle kose oss så inderlig masse og alt skal være så fint med stort juletre, gaver og tente lys. Vi skal se film og omgås våre kjære. Dette er standarden for julaften i 2016, og har nok vært standarden i en ganske lang tid.

Men hva med de som ikke gleder seg til jul? De som sitter alene, kanskje på gata eller har alkoholiserte foreldre? Når vi setter slike standarder for julen ødelegger vi faktisk denne høytiden enda mer for de som gruer seg. Og jeg skal ikke si at jeg er noe bedre selv. Men å la barna gå på skolen og fortelle at de har hele tre julekalendere hjemme kan være ganske sårt for de som kanskje har ingen.

Jeg tror vi må begynne å sosialiseres til at jul ikke er så viktig. Om du gleder deg masse så utnytt det, da er du heldig, men om du ikke gleder deg finn på noe annet som gjør deg glad på julekvelden.

Julen minner meg alltid om hvor ensom jeg er. Det tror jeg den gjør for mange. Før feiret hele familien sammen med begge onklene mine, kanskje flere, og mormor og morfar. Og ikke minst var pappa der. Uansett hvor mye han var borte på jobb, bursdager og 17.mai, var han alltid hjemme til jul og nyttårsaften. Nå er både han, mormor og morfar borte, og begge onklene mine har stiftet egne familier.

I år skal Ole, mamma og jeg feire jul sammen med mammas nye kjæreste. I starten synes jeg at det var rart. Men slik er livet. Ting forandrer seg, og uansett om jeg hvert år er småskeptisk og stresset før jul- og har mistet julestemningen helt (!) skal jeg gjøre det beste ut av det med å aktivisere hele gjengen så jeg slipper å føle meg ensom. Det er tid for nye minner. Det er tid for en ny jul. Men samtidig er det bare en kveld i livene våre. Og etter jeg sluttet å bry meg om det, gleder jeg meg bare.

Din siste jul med oss <3

---

Til slutt vil jeg ønske alle sammen en god jul, kanskje det blir din beste, kanskje det blir din verste, men den 25.desember er det over.