Til pappa fra Vilde 15 år

Fant dette brevet jeg hadde skrevet til pappaen min to år etter at han hadde gått bort. Litt trist å lese, men samtidig fint å bli minnet på noen ting jeg hadde glemt. I går traff sorgen meg rett før leggetid. Det skjer ofte det, når jeg har det som best. Men det var godt å gråte over noe som virkelig var verdt det, og ikke bare alt annet som ikke betyr noe som helst.....

I dag er det akkurat 2 år siden du måtte dra i fra oss, og jeg savner deg faktisk mer en noen gang. Jeg savner staheten din, stemmen din og måten du alltid skulle få alle til å føle seg bra. Jeg savner å hente deg på flyplassen etter at du hadde vært borte i 2 uker på jobb. Og de små selskapene du skulle ha, hvor du alltid ga oss gaver fra rundt omkring i verden.

Men mest av alt pappa, så savner jeg de digre bjørneklemmene dine. Hvor jeg lå med hodet inntil brystkassen din, og kunne lukte den gode Boss parfymen din. Da visste jeg at jeg var trygg. Jeg er så redd for at jeg en dag skal glemme alle disse fine tingene. At jeg skal glemme deg. Men foreløpig er det ganske umulig.

Da du dro mistet jeg ikke bare deg, men også en stor del av meg selv. Den lille jenta som kun brydde seg om å være sosial og ha det gøy, ble sakte med sikkert forvandlet til en ganske så fortapt sjel. Selv om jeg har blitt en mye sterkere og flinkere person, klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om det er til det bedre. Kanskje jeg heller ville hatt dårligere karakterer, trent mindre og tatt mindre ansvar hjemme, kun for å få tilbake gnisten jeg en gang hadde. For alle andre er det kanskje lenge siden du dro bort, men for meg føles det som i går. Og er noe jeg må leve med hver dag.

En stund gikk det bra, men etter sommeren har alt bare vært feil. Jeg savner å ha en far å se opp til i hverdagen, og sjølvtilliten er på bånn. Jeg føler at folk ikke gir meg en sjangse, og bare ser meg for det de vil se meg for. Ikke for det jeg er. Og jeg kan ikke hjelpe å tro at alt ville vært så mye bedre hvis du hadde vært her. Jeg tok meg selv i å smile til meg selv for første gang i dag, helt til jeg innså at det jeg var så glad for, kom aldri til å skje....Det å være tenåring uten far er ikke greit. Og med en gang det skjer noe trist i hverdagen forsterker det bare sorgen jeg har over å ha mistet deg.

Jeg satt å tenkte på når vi fire familiemedlemmene pluss mormor og morfar satt å så familiefilmer her i stuen, og innså at antallet er halvert den dag i dag. Og at mamma, Ole og jeg nå må klare oss selv. Og jeg tar ofte meg selv i å dekke på til fire stykker rundt middagsbordet. Jeg er så lei meg for at du ikke kunne være på konfirmasjonen min som vi alltid snakket så mye om, og at du ikke skal gå med meg ned gulvet når jeg skal bli giftt. Jeg savner deg så mye pappa. Jeg skulle ønske du var her. Savner å ha noen som synes jeg er vakker uansett, og å ha noen som alltid har troen på meg, og er stolt over meg.

Du var så flink du pappaen min, jobbet så hardt. Og selv om du var mye borte så hadde vi et veldig nært forhold. Jeg stolte på pappaen min, og selv om du var veldig tullete og gjorde meg flau så gjorde det ingenting. For det er slik fedre skal være. Og jeg håper alle som har en pappa, tar godt vare på han og ikke stenger han ute. For det er veldig sant det at man ikke vet hva man har før man mister det. Og det har jeg erfart. Jeg elsker deg, og det håper jeg at du vet. Og selv om jeg ikke tror på himmelen, betyr det ikke at jeg ikke håper den finnes, og at du er der.

Dette diktet beskriver forholdet vårt så godt. Fordi du trodde vel at jeg alltid var i mot deg, og du kalte meg mammas lille pappagøye, men sannheten er jo at jeg var en skikkelig pappajente! Dette diktet var også fremme i begravelsen din...

You may have thought I didn't see, Or that I hadn't heard, Life lessons that you taught to me, But I got every word.

Perhaps you thought I missed it all, And that we'd grow apart, But Dad, I picked up everything, It's written on my heart.

Without you, Dad, I wouldn't be The woman I am today; You built a strong foundation No one can take away.

I've grown up with your values, And I'm very glad I did; So here's to you, dear father, From your forever grateful kid.

By Joanna Fuchs

Jeg elsker deg pappa<3Og savner deg uendelig mye!